Ett skritt frem, tre tilbake...

Jeg gidder ikke vre glad mer jeg. Ikke positiv heller forsvidt. Men det varte lenge denne gangen, nesten en hel uke...!
At jeg aldri lrer. Man kommer ingen vei med vre optimistisk og se positivt p ting, eneste som skjer er at man ramler, faller, tryner og slr seg noe helt aldeles grusefryktelig. S denne gangen gir jeg meg allerede, fr jeg kommer dit hvor fallhyden er skremmende og ikke bare smskummel som den er n.
S er det bare kutte ut tanker, dagdrmmer, hp og det som mtte vre. Det tar tid, men jeg skal greie det :)
I mellomtiden tar jeg meg den friheten vre litt trist.
tristjente2

n kommentar

Srlandstuppa

04.sep.2009 kl.21:59

, leit hre. Kjenner meg igjen..snn hadde jeg det i gr! Hadde vrt glad over noe nesten en uke jeg ogs, men s var det akkuratt som om noen stakk hull p ballongen og all luften gikk ut av meg..Flte ogs for gi opp. I dag er det litt bedre, men likevell litt likegyldighet..

Skriv en ny kommentar

hits