Det absolutt verste med å ha dyr... :(

Jeg kan ikke ha Marius-pus lengre. Og jeg har sippet og deppet for meg selv i hele kveld. Kun de som selv har dyr de forguder skjønner hva det dreier seg om. "Herreguuud, det er jo bare en katt" er ord og tanker som gjør at jeg setter skuddpremien ganske høyt på vedkommende!
Marius har egentlig vært rar fra jeg fikk han, da han var en liten kattunge på 10 uker. Virket litt utenom det vanlige sint, og kunne frese for den minste lille ting. Om man kom litt for brått på, eller om han ikke ville leke mer. Han "angrep" og på en veldig aggresiv måte syntes jeg. Men alle jeg snakka med om dette roet meg ned med "han er bare en kattunge, dette vil ordne seg. Kattunger er jo ville og gale". Og jeg tenkte de hadde rett. Selv om jeg har vokst opp med katter, og flere venner og familiemedlemmer har katt, og jeg aldri har sett dette hos noen av de.
Så på lørdag løftet jeg han opp for å kose med han, og bøyde ansiktet mot han. Wosh så kjørte han klørne i ansiktet på meg samtidig som han kom med en liten sint lyd. Jeg tenkte det var fordi jeg hadde besøk, og han ikke fikk være stort oppi sofaen, og derfor var litt både sjalu og frustrert. Men så i dag lå han oppå brystet mitt og koste en stund. Jeg skulle løfte han bort på pleddet og igjen kjørte han klørne i ansiktet på meg. Jeg kastet han unna og satt igjen med blod rennende.
Jeg kan virkelig ikke ha han. Jeg hverken vil eller kan ha en katt jeg ikke tør nærme meg noe særlig. En stund etterpå kom han opp på fanget for å kose, og jeg måtte bare reise meg da han kikket opp på meg. Jeg ble redd han... Og en skal ikke være redd ens egen lille vakre pus... :(
Jeg lurer på hva som har gjort han sånn? Jeg får vondt langt inn i hjertet når jeg tenker at han kanskje hadde det vondt hos de jeg fikk han av. Jeg håper inderlig ikke det er det; at han har opplevd noe vondt.
Jeg lurer og på om jeg har skjemt han for mye bort? Han har så godt som aldri blitt flyttet på, han får lov å sitte i døra så lenge han vil for å bestemme seg om han vil ut. Og han har aldri blitt løftet på eller noe når han sover. Han har fått være i fred og bestemme selv, bortsett fra ganske mange "NEI!!" og dytting ned og bort fra ting da han var liten og måtte oppdras til å ikke gå på bord, benker, henge seg i klær etc.
Huff, jeg vet ikke jeg.... Annet enn at jeg bare er skikkelig trist og rådvill.. Vil noen form for omplassering av dyr ha en katt som er sånn? Jeg greier ikke for alt i verden å ta han med til veterinær for avliving hvertfall!
Han er jo verdens beste pusegutt og da, som "skravler" når det er lenge siden han har sett meg, vil opp å kose hele seg mot hele meg og maler som bare den beste pusen kan gjøre...
Om noen vet om lignende tilfeller, og hva man kan og bør gjøre så skrik ut!!

img1182
Vakre gutten, som dilter etter meg overalt hele tiden. Skal jeg hente noe på soverommet, er han vedsiden av meg etter to sekunder, og står jeg på badet kommer han og legger seg i dusjkabinettet. Og han kan jeg ikke ha mer.... :(

9 kommentarer

Carina

05.nov.2009 kl.00:12

Ikke gi opp, det er håp for Marius-Pus, det er jeg sikker på, har vært borti en jentepus på Redd Dyra med et slikt lynne, dog har hun opplevd masse trist (tror vi) siden hun har en slik adferd. Mye flytting fra hjem til hjem osv. Aldri ro og trygghet.

Kan ikke nærme oss henne før hun slår med labben. Hun er en liten heks, men skjønn som tusan! (: Hun får gjøre som hun vil og folk kjenner henne såpass godt nå at vi lar henne være i fred.. Han har ingen helseplager da som gjør at han reagerer slik? Psykisk eller fysisk (innvendig). Tror du dyrlegen kan se på'n og gi deg råd, eller en akupunktør for å roen ned? Sånt blir veldig dyrt :(

Er han redd for noe?

Ble veldig kjapt svar dette, Linda, må stupe i seng, men vil gjerne høre hvordan og hvorfor om du vet noe :)

Klem og sove godt, spent på svar ;-)

Ikkenoh!

05.nov.2009 kl.00:17

..huffdah...men han har ikke vondt noe sted? kanskje et dumt spørsmål, men du skriver at han blir sånn når du løfter han? Håper det ordner seg..på en eller annen måte ihvertfall.. og kanskje jeg skal kattehviske litt til pusen din telepatisk? :P

Ida

05.nov.2009 kl.00:40

Trist at det er sånn =( Det kan jo virke som at han har hatt no traumer av noe vis.

Er han kastrert?

Hvis ikke kan det jo hende det hadde hjulpet på litt.

Det verste i verden er å miste et dyr som er babyen ='(

Linda

05.nov.2009 kl.09:35

Ikkenoh!: Det er ikke et dumt spørsmål :) Jeg begynte å lure på det selv i går. Men i dag bet han til hånda mi når jeg rørte meg mens han lå i fanget. Så tror bare han blir fly forbanna når noen forstyrrer han. Men ja, kattehvisk og send happy thoughts inn i hodet på han :p

Linda

05.nov.2009 kl.09:40

Ida: Han er ikke kastrert nei... Har bestilt time til han neste fredag, da er han gammel nok. Men den ble bestilt før han begynte med dette. Så nå lurer jeg jo på det og, om det lønner seg å bruke penger på kastrering og chiping... :/

Jeg lurer veldig på om det kan forandre personligheten hans såpass at han legger fra seg dette...

Og ja, dette er noe av det verste i verden :(

Linda

05.nov.2009 kl.09:56

Carina: tusen takk for svar Cariniusen! :)

Når det er håp for han, så mener du at denne adferden kan forsvinne? Eller at det er greit han er sånn, og at jeg bare skal gi han fred...? Jeg føler det blir feil, å knapt kunne kose med katten sin og å være redd han skal fly i fjeset og øynene på deg... :( Jeg har og to tantegutter, som jeg ikke vil være redd for om de kommer på besøk. De skal være trygge hos tante.

Han er ikke kastrert enda da, og lurer på om det kan hjelpe på. Selv om jeg ikke har vært borti aggresive, ukastrerte katter heller..

Dyrlegen så på han da jeg var og tok første vaksinen, og hun syntes han både så og virket helt frisk. Men da var jo ikke dette et så stort problem, heller riktignok. Og noen større undersøkelser og akupunktør har jeg faktisk rett og slett bare ikke råd til :(

Han virker ikke redd for noe, er tvert imot en uredd tass. Som fra han var kattunge har vært den som har yppet til slåsskamper med andre katter. Når jeg tenker tilbake sånn, så har han vært en veldig irritert og hissig pus hele veien...

Huff, dette er så ekstremt trist!!

Ida

05.nov.2009 kl.14:34

Du kan jo høre hva dyrlegen sier om det. Hannkatter pleier jo å bli mindre aggresive mot andre hannkatter da de blir kastrert, så kan jo hende det hjelper på det her og =)

Men spør dyrlegen =)

*Håpe håpe* =)

Carina

05.nov.2009 kl.15:28

Der ser du ;) Kastrerte katter blir stort sett mer rolige, og det er jo et viktig tiltak enten man skal ha katten eller ei. Jeg mener, du har ikke noe å tape på det. Jeg hadde ikke klart å ta livet av ham selv, så der skjønner jeg deg godt :)

Hva med å kastrere katten og forsøke gi ham en sjanse sånn sett og blir han ikke mer rolig, så kan du kontakte Redd Dyra/Dyrebeskyttelsen i Bergen for å høre med dem om de kan ta hånd om han. Sånt er leit uansett, men det må være noe som plager han eller kanskje han bare en hissigpropp som vil bestemme alt og når det skal koses :) Hehe.. Katter er egne vettu (:

Hadde du bodd nærmere så kunne du kommet hit med han ;))) Søte pusen!!! :))

Klem!

PS! Fortell hva du kommer til å gjøre da, Linda! Dette er spennende å høre hva du tenker og hvordan det går ;)

Linda

05.nov.2009 kl.16:05

Carina: I det siste innlegget mitt ser du hva som kommer til å skje... :,(

Da jeg fortalte dyrlegen at jeg har vært borti og hatt haugevis med katter, noen som aldri ble kastrert i det hele tatt - men likevel aldri sett den type adferd Marius har vist fra den dagen jeg fikk han, fikk jeg til svar at nei, dette ville ikke bli borte siden han faktisk er syk.

Jeg vet bare at jeg ikke vil at han skal gå rundt og ikke ha det greit, og at jeg ikke vil være redd den vakre pusen min. Eller ikke tørre å få besøk av tanteguttene mine... En katt skal ikke vise at han ikke vil kose ved å klore etter øynene, og gjøre så man sitter igjen med blødende sår i ansiktet. Jeg vet jo det... :(

Morgendagen kommer til å bli den verste dagen ever!

Skriv en ny kommentar

hits