Jeg vet hva jeg må gjøre - det verste jeg noengang har måttet igjennom...

Etter svar på mail fra en dyrlege i går som lød "Det er ikke normalt at en kattunge er så aggresiv", og hvor hun anbefalte en konsultasjon, bestemte jeg meg for å avbestille timen til kastering neste fredag og heller få en time til konsultasjon. Da jeg ringte og fortalte dette, kjente damen meg igjen fra mailen, og vi hadde en lengre prat. Koseligste damen, som fortalte at den type oppførsel var tydelig tegn på at han var syk, at det var noe galt oppi hodet på han. Hun hadde vokst opp med katter og alltid hatt katt selv, og hun hadde opplevd en av den typen. De prøvde alt, helt til hun hadde gått i øynene på guttungen hennes. Da hadde hun innsett at det ikke var noe annet å gjøre enn å avlive. Den slags adferd vil ikke bedre seg... Hun skjønte akkurat hvor trist og tungt det var, men sa og at det faktisk er bedre for han å slippe å gå rundt og være syk, som han jo er. Og jeg er jo enig. Kan ikke være godt for han å være så sint heller...
Det var så godt å snakke med en som selv elsker dyr, da spesielt katter. Og som forstod akkurat hvilken oppførsel og adferd jeg snakker om. Venner og bekjente som aldri har opplevd annet enn friske katter greier ikke helt å skjønne hva jeg snakker om. Og forstår heller derfor ikke min frustrasjon, redsel og tristhet...
Ble et veldig trasig innlegg fra et stk. alvorlig Linda som sikkert bare skriver rotete og usammenhengende.
Men i morgen ettermiddag skal Marius til dyrlegen, og blir ikke med meg hjem igjen..
Og jeg bare griner og synes verden er et forbanna urettferdig sted å være!

3 kommentarer

Cathrine Nesset - fotografi

05.nov.2009 kl.14:57

Huff, så trist :( Men du gjør nok det rette.

Sørlandstuppa

05.nov.2009 kl.15:08

Nei, så trist. Leste forrige innlegg for å få med meg alt. Dette var veldig trist å lese. Vet akkuratt hvordan det er å måtte avlive kjæledyret sitt. Jeg har hatt katter siden jeg var 2 år og det har vært mange tårer. Det værste var nok da hunden min måtte avlives for 2 år siden. Hun hadde levd et langt liv og begynte å bli litt surrete, så det var på tide å la henne sovne inn. Det var helt grusomt. Greide så vidt å se henne inn i de vakre uskyldige øynene..Får tårer i øynene nå faktisk.. :`(

Skjønner hvor utrolig trist det er for deg å måtte gå til dyrelegen med han og ikke ta han med hjem. Det var jeg som tok hunden min til dyrelegen. Hun sovnet stille og rolig inn og det var på en måte godt å være der. Om Marius er syk så er det heller ikke godt for han å forlenge sykdommen mer enn nødvendig om ingenting kan gjøres.

Du må ha "lykke til".. Så kommer du deg hjem og griner og hyler det du måtte ha inne, for det er helt normalt og ingenting å skamme seg over!

*Sympati-klem*

Ikkenoh!

05.nov.2009 kl.18:39

..huffamejen..så trist..men det er fint at du gjør hva som er best for pus selv om det er vanskelig.......

Skriv en ny kommentar

hits