Facebook hjelper meg med noe...

Jeg har brukt helgen på å være syk, og også som følge av det - synes synd i meg selv.
Synes synd i stakkars syke meg som ligger helt alene nede i en kjeller uten et eneste bra menneske i nærheten. Statusen på facebook måtte jo selvfølgelig bære preg av dette. Jeg ønsket meg et koselig menneske, sykebrus, sykesnop og en søt film levert på døra... En time etterpå banker det på og jeg får alt jeg ønsket meg. *Jodle*


For én gangs skyld viste bergenserne meg feil... Og en av de fikk meg til å smile. Men er det likevel god nok grunn til å råtne bort her? Tro'kke det nei..

Noe annet som snart råtner bort er hodet mitt. Ja, om et hode kan råtne bort av for mye tankerier. Jeg er fortsatt hoppende, sprettende glaaaaad, men når man er glad så kommer det også mange bekymringer. Bekymringer for om ting er og blir så bra som man tror... Jeg har lært at det ikke lønner seg å være optimist, så jeg er egentlig negativ helt til det motsatte er bevist. Uansett - jeg virker ikke for tiden! Jeg er et nummer som ikke er i bruk og som har nok med seg selv en stund fremover.

Host, snørr og nys fra Linda Nervevrak.

4 kommentarer

Yong

06.sep.2010 kl.16:00

Uffa! Godt at det er noen som er gode med deg da :-))) God-bedring-klem fra det blide østland :-)

Ikkenoh!

10.sep.2010 kl.11:40

..sykebesøk med medisin i form av godteri er vel kanskje det som hjelper mest når man er syk ;) ..håper du har blitt snørrlaus og har (som du selv ville sagt;) spylt noen av bekymringene dine ned i do :)

Linda

12.sep.2010 kl.19:46

Ikkenoh!: Hehe... Snørret snytes ut, og bekymringene ble druknet før helgen. De er ikke blitt helt edru enda, så det går meget bedre for øyeblikket ;)

Linda

12.sep.2010 kl.19:47

Yong: Takk søte du :)

Skriv en ny kommentar

hits